Introduction
Ole A. Storstein (født 16. juli 1909, død 11. august 1998) var en norsk professor i medisin, kjent som ekspert på hjerte- og karsykdommer (kardiologi).
Han var oppvokst i Sunnfjord og på Hellesylt.Mellomskolen gikk han i Førde med uteksaminering i Florø. Etter examen artium 1928 og cand.med. 1936 startet han sin praksis, først som vikar for 2. assistentlege ved sykehuset i Florø, så kommunelege i Skånland i Lofoten fra 1937 til 1940, så noen korte opphold ved Dikemark sykehus og Kysthospitalet i Hagevik utenfor Bergen i 1941.
Fra 1941 til 1944 var han ved Haukeland sykehus i Bergen før han tilbrakte to år som assistentlege ved Bodø sykehus. Fra 1946 var han tilbake i Bergen, men innledet nå en studieperiode i hjertesykdommer, som innebar opphold ved Sabbatsbergs sjukhus i Stockholm i 1946, ved Hammersmith Hospital i London i 1947, slik at han i 1948 erklæres som spesialist i indremedisin.
Han ble i 1951 forfremmet fra reservelege til overlege ved Haukeland sykehus.I 1952 mottok han dr.med. fra Universitetet i Bergen på avhandlingen «The effect of pure oxygen breathing on the circulation in anoxemia», hvorpå han ble lege i Stokmarknes. Fra 1954 til 1959 var han tilbake i Bodø, før han i 1959 ble tilknyttet Rikshospitalet i Oslo som dosent i kardiologi (hjertelære), fra 1963 som professor.
Han mottok en St. Olavs Orden i 1980.
Ole var sønn av utskiftningsformann Arne Olai Ole Berntsen Storstein (1881–1961) og Karoline Stadheim (1884–1947). Han ble i 1937 gift medRagnhild Eldbjørg Langva (1916–) fra Ålesund. Deres datter Liv Storstein (1938–1996) fulgte i farens fotspor og ble en anerkjent kardiolog.
Utgivelser
- Storstein, Ole (1969). Klinisk cardiologi. Oslo: Gyldendal.
- Storstein, Ole (1980). Når hjertet svikter. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205123241.