Introduction
Inga Louise Saeves (født 22. mai 1882 i Rakkestad, død 5. mars 1953 i Moss) var en norsk lege med hudsykdommer og veneriske sykdommer som spesialfelt.
Hun tok doktorgraden den 23. mai 1916, og var da den tredje kvinnen i Norge med medisinsk doktorgrad. Hun var den sjette norske kvinnen med doktorgrad uansett fagdisiplin.
Den 4. oktober 1933 ble hun ansatt av formannskapet i Oslo kommune som overlege ved Ullevål sykehus, fjerde avdeling, som var sykehusets hudavdeling. Hun ble da den første kvinnelige overlegen i Oslo.
Under andre verdenskrig rekvirerte den tyske okkupasjonsmakten blant annet hudavdelingen til bruk som fengselssykehus for politiske fanger. Etter frigjøringen i 1945 skrev en av nordmennene som hadde vært i tysk fangenskap på Ullevål sykehus, et leserinnlegg der han berømmet de ansatte ved sykehuset for å ha bestrebet seg på å ivareta fangenes behov, men ikke minst for å hjelpe dem til å flykte. De sykehusansatte pådro seg dermed stor personlig risiko. Skribenten navnga to personer som særlig viktige i dette motstandsarbeidet: overlege Bruusgård på kirurgisk avdeling og overlege Inga Sæves på IV avdeling.
Familie
Hun var datter av Thorvald Sæves (1853–1930) og Hansine Christine Haslem (1844–1924).