Bernhard Luncke

Bernhard Luncke (født 15. mai 1894, død 9. april 1963) var en norsk topograf og polarforsker. Han var med på mange ekspedisjoner til Svalbard og Øst-Grønland i forbindelse med Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser.

Luncke ble uteksaminert fra Kristiania Tekniske Mellomskole i 1914. Etter stillinger i Ing. Dahls Opmaaling (til 1917) og Norsk Kulelager (til 1921), studerte han ved Techniche Hochschule i Gdańsk i to år. Han ble deretter ansatt i De Norske statsunderstøttede Spitsbergenekspeditioner, en forløper til Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser og senere Norsk Polarinstitutt.

Luncke var en pioner og anerkjent fagmann innen flyfotogrammetri og planla og gjennomførte til sammen 19 ekspedisjoner i Nord-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Grønland og Antarktis, og ledet i en årrekke Norsk Polarinstitutts topografiske avdeling. Sin siste ekspedisjon gjennomførte han i en alder av 64 år som leder for flyfotografering i Dronning Maud Land i Antarktis som et ledd i Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60.

I 1962 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull, og han mottok Antarktismedaljen for sin deltakelse i Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60.

• Lunckefjellet (Svalbard)
• Lunckebreen (Svalbard)
• Lunckevika (Bjørnøya)
• Lunckeryggen med Bernhardtinden (Dronning Maud Land, Antarktis)
• Luncke Ridge (Princess Elizabeth Land, Antarktis)