Introduction
Beata «Beda» Wilhelmina Collett (født Kihlbom 27. mai 1837 i Mariestad i Sverige, død 24. juli 1922 i Kristiania) var en norsk-svensk forfatter, journalist og filantrop.
Familie
Beda Collett var datter av kjøpmann Nils Elias Kihlbom og Beata Holmin. Hun ble første gang gift med provinsiallege Carl Henrik Sandelin (d. 1871), og fikk i dette ekteskapet datteren Ellen Beata Elisabeth Sandelin (1862-1907), som hadde legepraksis i Stockholm. Hun ble annen gang gift 26. januar 1879 med postmester og fogd William Collett (1840-1915) av slekten Collett.
Liv og virke
Beda Collett arbeidet i yngre dager med journalistikk, først i svenske, og senere i norske aviser. Hun utga også fortellinger og småskrifter.
Fra 1890-årene engasjerte Collett seg i de samfunnsmessige anliggender i Larvik. Hun var i mange år leder for Larviks sanitetsforening, og beskjeftiget seg med de lokale sanitetsforholdene, og især tuberkulosesaken. Hun var ildsjelen bak Tuberkulosehjemmet i byen, et hjem som ble innviet på Colletts 79-årsdag, 27. mai 1917.
20. oktober 1915 ble hun ved amtmann Abraham Berge i Jarlsberg og Larviks amt overrakt Kongens fortjenstmedalje i gull. Samme år hadde hun etter sin ektemanns død flyttet til Kristiania, hvor hun ble boende sine siste leveår.
Bibliografi
- 1883: En svensk Bedømmelse af Johan Sverdrup som Taler og Statsmand (etter Göteborgs Handels och Sjöfartstidning, oversatt og utgitt av Ernst Sverdrup, Kristiania
- 1883: Ikke En blandt Hundre (Idéen efter Frantz Hoffmann), Grøndahl, Kristiania
- 1887: Absolut Sikkerhed – en Fortælling
Utmerkelser
- 1915: Kongens fortjenstmedalje i gull
Kilder
- Collett, Alf (1915). Familien Collett og Christianialiv i gamle dage. Cappelen. s. 429-430.
- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 53-54. ISBN 8257900109.